I dag skulle vi først besøke Petra et par timer unna. For de som ikke kjenner til Petra så er det en gammel by hogget ut i stein. Byen ligger midt inne mellom Sharafjellene og er et gammelt handelssentrum.
Jeg hadde vel egentlig ikke gjort så veldig god research på Petra før vi dro til Jordan. Kjøper vanligvis med meg ei guidebok, men det hadde de ikke i Tromsø og da jeg var i Oslo løp jeg forvirret rundt i håp om å finne noen klær jeg kunne kjøpe. I hvertfall, forventningene til Petra var altså ikke veldig store. Kjøreturen dit gikk helt greit. Jeg er veldig gla vi tok turen med bil istedenfor med buss.
For å komme til Petra må man kjøre opp i fjellene. Der var det veldig kaldt og sjåføren fortalte at i forje uke var veiene her stengte på grunn av snø, så ingen kom seg verken til Petra eller Amman. Øynene hans nesten lyste opp da han fortalte at han skulle vise oss snø når vi kom litt høyere opp. Jaja, tenkte nå vi, liksom vi ikke har nok av det hjemme. Men vi fikk da se snø i Jordan. En bitterliten flekk….
Oppe på fjellet var tåka veldig tykk. Vi så nesten ingenting.
Det ble betraktelig bedre da vi startet nedkjøringen.
Vi tok en tisse pause i Wadi Musa, før vi kjørte ned til besøksenteret til Petra.
Inngangsbilletter for en dag i Petra koster 21JD. Ca 210,- per person etter dagens kurs. Vi hadde ikke med oss guide, vi fant ut at det ville ta for lang tid om vi skulle høre på alt guiden hadde å fortelle. Hvis man er over middels interessert vil jeg anbefale å leie en guide. Hvis man reiser i gruppe (det var maaaange av dem) så har man jo gjerne med guide, men jeg tror man må være litt bøllette for å få med seg alt. Vanskelig å høre, og det er til tider mye bråk(gjenklag av hestehover osv)
For å komme ned til Petra må man gå eller man kan leie hest, esel, eller hestevogn. Vi valgte å gå, og det er stortsett bare eldre mennesker som er dårlige til beins som kjører/rir ned.
Man starter på veien, går nedover til man kommer til en ravine også følger man bare ravinen nedover. Veldig trivelig å traske rundt i ravinen, men det var svin kaldt så tidlig på morgenen. Jeg måtte faktisk kle på meg boblejakka mi.
I ravinen er det noen uthugginger, men det fleste og fineste er når man kommer ut derfra. Vi tasset noen timer rundt i området, vi fikk med oss det meste utenom klosteret. Vi hadde jo en tidsplan som vi måtte holde, og når folk sa at det ville ta en time å gå opp så droppet vi det.
Hvis noen lurer så er det mulig å få kjøp drikke inne i Petra. Selges også massevis av suvenirer av ymse slag og det finnes også toaletter der av typen festival do, ikke mange, så køen kan være lang. Rett før oppstigningen til klosteret ligger det også et par restauranter.
Det kryr av esler, hester og kameler. Eslene tusler rundt mer eller mindre fritt og man kan leie de hvis man blir lei av å gå. Det er mye å se i Petra og for de som ønsker å bruke mer tid der så får man kjøpt flere dagers pass. Opp til 3 dager.
Vi var egentlig fornøyd med tiden vi brukte der. Burde kanskje ha kommet oss til klosteret også, men det får bli neste gang. Hvis noen skal besøke Petra så vil jeg anbefale at man er der så tidlig som mulig. Tror de åpner rundt klokka 7. Petra er på UNESCO`s verdensarv liste og fikk for en tid tilbake status som et av verdens 7 nye underverker, dermed er det også mye turister her utover dagen. Vi var ikke der veldig tidlig, så litt turister var det jo. Men da vi dro derfra rundt klokken 12 så var det veldig mange og det var til og med kø for å komme inn.
Da vi kom tilbake til start gikk vi for å finn vår sjåfør. Klokken var rundt halv 1 og han skulle være der rundt 1. Men det var han jo ikke så vi trasket bort gaten for å finne litt mat. Fikk kjøpt oss en pizza på deling og litt drikke. Det er temmelig dyrt her i forhold til i Aqaba. Brusen koster det dobbelte og maten var også mye dyrere.
Vi stoppet på en butikk å kjøpte en boks brus og 2 sjokolader. Det kostet ca 30 NOK, nesten norsk pris.
Sjåføren vår dukket heldigvis opp og vi kunne fortsette vår ferd til Wadi Rum. Jeg sovnet nesten med engang jeg kom inn i bilen og våknet ikke før vi nesten var fremme.
Wadi Rum
Wadi Rum er et fantastisk ørkenlandskap, rundt en times kjøring fra Aqaba. Dette skulle vi altså også sjekke ut på vår 4 dag her i Jordan.
Trond var ganske skeptisk til å skulle se på enda mer stein, men jeg tror han ble fornøyd han også. Sjåføren hadde ordnet oss guide på forhånd som stod å ventet på oss da vi kom. Vi skulle sitte bakpå lasteplanet på hans gamle Toyota, mens han kjørte oss rundt inne i ørkenen. Med buggy kjøringen i Brasil friskt i minnet klatret vi opp og startet på turen. Jeg hadde på forhånd lest litt i en brosjyre om Wadi Rum og sett masse bilder på internett. Vi hadde virkelig superflaks med været for det var sol, klart og ingen vind. (Dagen før hadde ikke været vært så veldig bra) Guiden vår het Muhammed og det første stoppet vi gjorde var å klatre i noen røde sanddyner. Dumme meg tok ikke skoene av så de ble jo fulle av sand (det er de fremdeles), Trond tok av seg sko og sokker å tasset barbent rundt sammen med guiden. Sanda var herlig og varm, jeg nøyet meg med å stikke hendene i sanden og man kunne kjenne varmen langt nedover.
Vi fortsatte innover og kikket på landskapet. Helt nydelig!
Det føltes også som vi kjørte båt og ikke bil, solen steika, men det var ganske kalt bakpå lasteplanet så jeg kledde meg i boblejakka og frøys ikke. Jeg burde nok ha kledd meg inn i solkrem også for nå sitter jeg her med en nese så rød som Rudolfs. Veldig solbrent!!! Vi hadde jo en flaske solkrem med oss, men sikkert med altfor lav faktor.
Vi gjorde flere stopp. Muhammed fortalte om ting og tang etter beste evne. Vi stoppet også for å se på noen helleristninger og drakk samtidig nydelig beduin te i et telt. Litt klatring på ei bru ble det også etter hvert, og vi fikk tilbud om å ta en tur på kamelryggen. Vi testet ekkoet i fjellene og kikket på ”berømte” steder i Wadi Rum og jeg fikk til og med stjelt med meg ei håndfull ørkensand.
Den beste opplevelsen i Wadi Rum var stillheten, det var helt stille når vi stoppet bilen. Stillhet kan være helt fantastisk!
Utrolig lite turister der også. Vi møtte 2 andre biler på turen.
Dagen ble avsluttet med bål, te koking i solnedgang. Fargene i ørkenen blir så fantastisk mye vakrere i solnedgang!
Da det begynte å bli mørk dro vi tilbake til sjåføren vår som ventet på oss.
Vi var ca 3 timer ute i ørkenen på kjøretur med egen bil, guide. For dette betalte vi ca. 450 NOK.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar